Sebastian var en Stjernekikker. Han ble født slik; Med nesa opp og Storkebitt, en sildrende vårdag i slutten av mars 2003. Han hadde god tid der han lett lutende vekselsvis rusla og skatet ut i verden …16 dager på overtid. Han er og har alltid vært vårt sikreste vårtegn. Den fine, gode, milde og morsomme gutten vår som smilte sitt første smil bare 14 dager gammel.
Sebastian var inderlig ønsket og høyt elsket og han elsket også den store flokken sin. Han hadde stor omsorg og kjærlighet for småbrødrene sine, hunden og katten sin, familien og vennene sine. Han brydde seg mer om andre enn seg selv og han kunne få en umiddelbar og dyp kontakt med mennesker han aldri hadde møtt før.
Han var klok, smart, varm og empatisk. Han hadde fantastisk tørrvittig humor, var oppfinnsom, kreativ og særs løsningsorientert. Han hadde en enorm viljestyrke og var «sta som faen» som vennene hans beskriver. Han var musikalsk og stilsikker, med en egen «swag» og en kompromissløs «kjærringa mot strømmen»- holdning. Han var gutten som ingen kunne målbinde. Han var tro mot sine idealer og sin moral. Han var en gentleman. Hel ved. Alle som kjente ham, elsket ham.
Fra ung alder slet han med tankekjør, uro og etterhvert angst, PTSD og utfordringer knyttet til ADD. Livet gikk opp og ned. Skolen var vanskelig, men han hadde gode venner og han fant stor glede i lidenskapene sine skating, gaming og musikk. Han ble med tiden en habil skater og gitarist og var vokalist i bandet Avlyst.
Sebastian hadde flere runder med BUPA og ba senere selv om hjelp via DPS. Han var modig, han snakket om de vanskelige tankene og følelsene sine, men han opplevde ofte forskjellsbehandling og fordommer. Kanskje mistet han til slutt troen på at systemet kunne hjelpe ham.
Så lysnet livet. Sebastian begynte å trene regelmessig, og han fikk glød i kinnene. Han var forelsket og full av håp for fremtiden. Samme dag som han og kjæresten fikk ny leilighet, feiret de en ny start sammen. Han var lykkelig.
Hadde vi bare visst det vi vet nå. Om risikoen. Om sammenhengen mellom tidligere depresjoner, selvmordsforsøk og alkohol. Sebastian var i en risikogruppe for selvmord. Hadde vi visst, hadde vi vært mer oppmerksomme.
Dessverre ble promillen for høy denne kvelden og han hadde ikke god nok kontroll på selvmordsimpulsene sine. På vei hjem mistet vi det kjæreste vi hadde. Sebastian tok sitt eget liv bare 21 år gammel.
I 2024 døde 727 mennesker av selvmord i Norge (Foreløpige tall). På verdensbasis dør det et menneske av selvmord hvert 40nde sekund! Vi skriver med vilje «av» selvmord, fordi vi mener selvmord er en sykdom på lik linje med andre dødelige sykdommer. Årsaken er sammensatte og unike for hver enkelt som blir rammet av «udyret» selvmord.
Vi MÅ snakke mer om mental helse, om selvmord. Vi drilles i hjerte- og lungeredning, stabilt sideleie og frie luftveier. Helse- politi og ambulansepersonell øver på rutiner til de sitter på autopilot i krisesituasjoner. På samme måte må vi lære å håndtere mental helse og mental uhelse, allerede fra ung alder. Vi mener dette bør bli en fast del av skoleundervisningen.
Livet blir aldri det samme igjen, men vi bærer Sebastian med oss i alt vi gjør og alt vi er.
Vi vil snakke om ham, huske ham og la hans historie bidra til å redde andre.
Har du selvmordstanker, er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha det slik. Husk at det er mange som kan og vil hjelpe deg. Gi andre en mulighet til å hjelpe deg ved å fortelle dem hvordan du har det.
Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Hjelp oss å støtte Seb’s Corner:
968242